Bedrageri kan være rettet mot offentlig så vel som privat sektor. Bedrageri mot offentlig sektor kjennetegnes gjerne ved at det dreier seg om utnytelse av tillitsbaserte støtteordninger, herunder offentlige trygde- og subsidieordninger. Bedrageri mot private kan deles inn i bedrageri mot privatpersoner eller mot næringsaktører/bedrifter. Dette er en utbredt kriminalitetsform som kan ha store konsekvenser for dem som rammes. Flere saker viser at midler som stammer fra bedragerier brukes til å finansiere andre former for kriminalitet.
Mange bedrageri gjennomføres i dag ved bruk av internett, noe som har medført at bedrageri i større grad gjennomføres over landegrensene og dermed mellom ulike jurisdiksjoner. Det er ikke uvanlig at bedrageren opererer fra et land, mens fornærmede befinner seg i et annet land, og transaksjonene skjer gjennom et eller flere tredjeland. Det er også en kjent fremgangsmåte at bedrageren benytter stråmenn og profesjonelle medhjelpere. Etterforsking av slike saker krever derfor internasjonalt politisamarbeid.
Det er grunn til å tro at antall bedrageri er langt større enn anmeldelsestallene viser. Det er de lokale politidistriktene som behandler de fleste bedragerisakene. Økokrims innsats er først og fremst rettet mot større, komplekse bedragerisaker med internasjonale forgreninger.
Datainnbrudd, identitetstyveri og sosial manipulering er bakenforliggende faktorer i flere av de ulike formene for bedrageri. Det menneskelige elementet er, og vil alltid være, sårbart for manipulering.
Investeringsbedrageri anses å være den mest alvorlige bedrageriformen mot privatpersoner. Økokrim får daglig henvendelser fra personer som har investert, eller fått tilbud om å investere, i verdiløse eller tilnærmet verdiløse aksjer i utenlandske selskaper. Nordmenns overføringer til utenlandske vekslingstjenester har også økt markant den siste tiden, og flere har blitt forledet til å investere i kryptovaluta.
Ved kjærlighetsbedragerier blir offer gjerne kontaktet av ukjente personer via nettdatingsider eller sosiale medier og bedrageren spiller på følelser. Når det har oppstått tillit kommer kravene om penger. Den som blir utsatt for kjærlighetsbedrageri blir i enkelte tilfeller bedt om å stille sin konto til disposisjon til pengeoverføringer. Slik bistand kan etter omstendighetene være hvitvasking.
CEO- (Direktør) bedrageri og fakturabedrageri anses å være de mest alvorlige bedrageriformene som rammer næringslivet. CEO-bedrageri er en bedrageriform som har sitt navn fra tittelen CEO (Chief Executive Officer – administrerende direktør). CEO-bedrageri kjennetegnes ved at personer, som utgir seg for å være direktør i et selskap, tar kontakt med en underordnet i selskapet og manipulerer vedkommende til å foreta urettmessige transaksjoner.
Bekjempelsen av bedrageri er viktig fordi enkeltpersoner og enkeltbedrifter kan bli hardt rammet. Enkelte bedragerihandlinger er rettet mot særlig sårbare personer. Videre er det en trussel mot vårt tillitsbaserte økonomiske system og er egnet til å svekke tilliten til finansnæringen og andre næringsaktører.
Bedragerityper
| Bedrageritype | Undergruppe | Beskrivelse |
| Investeringsbedrageri | Bedrageri hvor offeret blir overtalt til å gjøre en investering som viser seg å være falsk. | |
| Nettbankbedrageri | Bedrageri hvor gjerningspersonen(e) får tilgang til for eksempel BankId, koder eller personlige passord for å tappe penger fra nettbanken. Det kan også dreie seg om at uvedkommende har installert programvare og styrt PC eller mobil etter at fornærmede har trykket på en falsk lenke. | |
| Kortbedrageri | Bedrageri hvor uvedkommende har fått tilgang til kortopplysninger som muliggjør uttak eller betalinger fra betalingskortet. | |
| Annonsebedrageri | Bedrageri hvor offeret betaler for en vare som ikke leveres, eller mottar en vare som er vesentlig forskjellig fra annonsert. Foregår ofte på markedsplasser som Finn.no, Tise, Facebook Marketplace osv. | |
| Annet | Relasjonsbedrageri | Bedrageri hvor offeret blir utsatt for sosial manipulasjon i form av et nært forhold, som leder til overføringer fra offer til gjerningsperson. Kan være av både av romantisk og ikke-romantisk karakter. |
| Annet | Gebyrbedrageri | Bedrageri hvor offeret blir bedt om å betale en engangsavgift for eksempelvis å få utbetalt et lån, gevinst eller pakke fra posten |
| Annet | Fakturabedrageri | Mot privatpersoner og næringsliv. Bedrageri hvor offeret mottar falsk faktura. |
| Annet | Direktørbedrageri | Mot næringslivet. Bedrageri utført ved at gjerningspersonen utgir seg for å være ledelsen i bedriften. Ofte utført ved hjelp av e-post eller SMS. |
| Annet | Registermanipulering/ lån- og kreditt-bedrageri | Mot næringslivet. Bedrageri hvor registre manipuleres slik at man få innvilget lån og kreditt på uriktig grunnlag. |
| Annet | Forsikringsbedrageri | Mot næringslivet. Bedrageri hvor gjerningspersonen fremsetter et falskt eller overdrevet forsikringskrav mot forsikringsselskapet. |
| Annet | Stønadssvindel | Mot offentlige etater (NAV). Bedrageri hvor gjerningspersonene fremsetter uriktige opplysninger for å heve uberettigede stønader. |
| Ukjent | Alt som ikke kan kategoriseres i vårt straffesaksregister. Inkluderer saker fra de ulike bedrageritypene beskrevet over. |
Hvis du har tips om mulig bedrageri kan du formidle dette her
Vil du lese mer om ulike former for bedrageri som kan ramme privatpersoner og næringslivsaktører?
Les temarapporten om bedrageri her