www.miljokrim.no

Artikler

Publisert

Artikler

Tiltalt for forurensning: Risikerer 2 eller 15 års fengsel

Etter at Justisdepartementet hevet strafferammen for alvorlig forurensning i straffeloven § 240 første ledd fra 10 til 15 års fengsel, er spørsmålet for statsadvokaten i de fleste saker nå om det skal tas ut tiltale med en strafferamme på 2 eller 15 år – det finnes ingen mellomting.

Rettsuvitenhet i straffeloven 2005 § 26 – særlig om miljøområdet

1. En av endringene i straffeloven 2005 som kan komme til å få en viss betydning på miljøområdet, er reguleringen av rettsuvitenhet i lovens § 26. I de fleste tilfeller vil manglende kjennskap til rettslige forhold – nå som før – ikke gi grunnlag for frifinnelse, men for enkelte tilfeller signaliserer forarbeidene et noe dempet skyldkrav ved rettsuvitenhet. Det er for tidlig å si hva dette vil bety i praksis. Formålet med denne artikkelen er å gi en oversikt over temaet rettsuvitenhet og presentere noen sentrale uttalelser i forarbeidene til loven som man bør være kjent med i forberedelsen av miljøsaker fremover.

– Lite avskrekkende innsats mot arbeidsmiljøkriminalitet

Riksrevisjonens undersøkelse av myndighetenes innsats mot arbeidsmiljøkriminalitet (Dok. 3:15 – 2015–2016) ble overlevert Stortinget 21. juni. Undersøkelsen viser at myndighetenes bekjempelse av arbeidsmiljøkriminalitet er for lite avskrekkende, og at det er behov for at både politiet og Arbeidstilsynet styrker sin innsats.

Arbeidsmarkedskriminalitet

Viktige endringer i allmenngjøringsloven fra 1. juli 2015: 1. strafferammen økes til tre års fengsel og 2. bestillere og oppdragsgivere risikerer straff for medvirkning og inndragning av fortjenesten.

Effektiv bruk av overtredelsesgebyr?

Arbeidstilsynet mener færre henlagte anmeldelser for brudd på arbeidsmiljøregelverket og høyere bøter fra politiets side er nødvendig for å lykkes med å bekjempe arbeidsmiljøkriminalitet og sosial dumping.

– En handel med konsekvenser?

EUs tømmerforordning fra 2010 ble gjennomført ved forskriftene om omsetning av tømmer og treprodukter med opprinnelse i og utenfor Norge. Regelverket trådte i kraft i Norge 1. mai 2015. Hvorfor trenger vi dette regelverket?

Ulovlig felling av fjellrev

I mars i fjor felte en mann i 40-årene en fjellrev ulovlig på småbruket sitt i Skjåk kommune. I forbindelse med opprydding og brenning av gammelt og råttent treverk i nærheten av et reveåte han hadde lagt ut, tok han med seg et kombinasjonsvåpen for å se om han kunne felle noen kråker som oppholdt seg der. Mens han passet bålet, observerte mannen det han oppfattet som en ung rødrev, og kommanderte en av sine schæfere til å stille reven. Hunden innhentet og drev den tilbake mot mannen, som skjøt to skudd slik at reven døde umiddelbart.

Bevissikring og prøvetaking i forurensningssaker

I forurensningssaker er det er noen hovedgrupper med forurensing man analyser på som er spesielt relevante, og i denne artikkelen fokuseres det på de viktigste. Det er ikke en uttømmende oversikt, men den inneholder de analysene man oftest benytter seg av. Dette er del to om temaet fra forrige nummer av Miljøkrim hvor vi rettet fokuset mot en del praktiske spørsmål og utfordringer i etterforskingen av slike saker.

Biologisk prøvetaking og bevissikring i forurensningssaker

Kunsten å bevise at det har skjedd en ulovlig forurensning, og hvilke skadelige effekter den kan ha forårsaket, krever flere etterforskningssteg. Først må det undersøkes om det fantes en utslippstillatelse og en risikoanalyse hos bedriften som slapp ut de kjemiske stoffene eller de patogene mikroorganismene. Deretter må det fastsettes ved hjelp av prøvetaking om utslippet har overskredet grenseverdiene som er definert i ulike forskrifter.